kroppen min knekker
forvitres
lagd av nedbrytbare materialer
leddene verkes, gnisser mot hud
når jeg går
en fot foran den andre
hoftene slår knute om en vanlig hverdag
hodet er tungt
hardt og dunkende
pipelyd i ørene
pulsen i panna
bak øynene kan du skimte et menneske
et menneske som en gang var
og en kropp som forsvinner
Katja Gujord